Kate Foley. Foto: Mark Iantosca/Vestiaire
Vi kjøper alle klær, men ingen handler det samme. Det kan være en sosial og dypt personlig opplevelse; til tider kan det være impulsivt og underholdende, til andre, formålsdrevet, et ork. Hvor handler du? Når handler du? Hvordan bestemmer du hva du trenger, hvor mye du skal bruke, og hva er "deg"? Dette er noen av spørsmålene vi stiller til fremtredende skikkelser i motebransjen med vår spalte, "Hvordan jeg handler."
Det burde ikke overraske det Kate Foley har litt av en shoppingbesettelse. Den kreative konsulenten og stylisten er et yndet tema for fotografer i gatestil, og selv om hun ofte blir funnet iført det nyeste "it" -tilbehøret eller den kommende designeren, forblir Foley alltid tro mot sin særegne person estetisk. Etter å ha blitt introdusert for - og blitt en svært aktiv bruker av - Vestiaire Collective for et år siden har Foley tiltrådt en ny rolle som bidragsyter motedirektør for det europeiske baserte motesendingsstedet. Vi snakket med Foley om å rydde opp i skapet sitt, våkne midt på natten og tenke på et nylig kjøp og pakke til moteuka.
"Fordi jeg jobber med mote, ser jeg hele tiden på nettsteder, stikker innom butikker og ser på samlinger. Det er liksom alltid i tankene mine - ikke på en gal måte, men etter hvert som jeg kommer over noe jeg elsker, kjøper jeg det. Hvis det er noe jeg har sett i en samling som jeg har lyst på, og så snart det kommer i butikkene, kjenner jeg. Jeg får 18 e -poster fra forskjellige nettsteder, og jeg løper der og kjøper den så snart den kommer opp. Det er ingen rim eller grunn, det er som jeg ser ting jeg forelsker meg i. Jeg blir besatt av ting.
Jeg har vanligvis en ide om hva jeg leter etter, for eksempel: 'Åh, jeg vil virkelig ha en bla blah -sandal fra' x 'designer.' Mange ganger hva Jeg gjør er å skrive den inn på Google, og en million forskjellige alternativer kommer opp i Google Shopping eller Polyvore eller Shopstyle eller lignende at. Og så vil jeg liksom gå derfra, og det er starten på en reise, og den leder videre. Det suger deg inn og plutselig har det gått en time. Jeg skal gå på disse vanvittige søkene etter gamle ting, vanligvis rullebaneartikler som egentlig ikke kom til mange butikker, eller kanskje et par gjorde det, men de ble snappet opp med en gang. Jeg går på jakt, og det er derfor online er fantastisk, fordi det kan bringe opp alt. Jeg skal gå gjennom hundrevis og hundrevis av par Prada -sko og forhåpentligvis finne dem.
Det er fremdeles så mange ting jeg har lett etter i mange år, som fremdeles ikke har kommet opp. Men nå og da vil jeg fortsatt google og være som: 'Vær så snill!' Jeg kan ikke huske hvilken samling det var, men det var et metallisk Miu Miu -skinn jakken og den hadde stjerner, den var gull og grønn og sølv - alle disse forskjellige vanvittige tonene og bokstavelig talt hvert eneste utseende i showet hadde disse jakker på. Det er noe jeg har lett etter i mange år siden den sesongen. Jeg må faktisk si at jeg nettopp fant det på Vestiaire. Det er nesten overveldende når du finner det til slutt. Det er derfor noe som Vestiaire har forandret livet mitt totalt, fordi merkelig mange slike ting har dukket opp. Det er en annen som ikke engang er så gammel fra Prada. I den samlingen der de hadde revepelsstolene i flerfargene og de funky skoene, den typen Josephine Baker-inspirert kolleksjon. Det var denne fantastiske, veldig enkle stroppkjolen med broderte aper på. Det var hvitt med grønt og disse små slags perler som hang på bunnen. Jeg vet ikke engang om det er noe som ville se bra ut på meg, men jeg har vært veldig besatt av det. Det er noe jeg fortsatt leter etter.
Nå som jeg jobber med [Vestiaire Collective], er jeg mye mer på siden enn jeg var, og jeg var allerede mye på siden. Det er litt farlig. Jeg måtte sette sammen plukker og så på listen min og tenkte: "Egentlig liker jeg skoene veldig godt, jeg kommer til å få dem."
Jeg har klart å samle mange sko og vesker bare fordi jeg elsker vesker. Jeg elsker New York City, og det er ikke så mye plass, og jeg tar mange ting med til landstedet mitt - kanskje ting jeg vil beholde i flere år eller ikke har brukt nylig, eller det er ikke riktig årstid.
Men så er det alltid tonnevis med ting som jeg kanskje kjøpte, og jeg elsket, og jeg hadde på meg i to uker, og så jeg innså at det egentlig ikke passer inn i livsstilen min, eller jeg så et bilde av meg selv, og det er ikke slik smigrende.
Jeg pleide å bruke Ebay for lenge siden, og jeg pleide å liste opp ting. Det må bli for mye. Jeg har ikke tid, jeg kan knapt legge ut et brev. En venn sa til meg: 'Bruker du ikke engang Vestiaire?' Jeg hadde ikke hørt om det før. Hun introduserte meg for Caroline som har VIP -programmet der. På et par dager hadde jeg gått gjennom hele garderoben og tatt alt ut. Det er bokstavelig talt den enkleste prosessen i hele verden. Jeg gjør bare ingenting, jeg gir tingene mine til Caroline, hun tar dem tilbake til kontoret, hun priser dem, hun forsker på nettet. Du bare sitter der, og jeg bruker appen på telefonen min og godkjenner tilbud og gjør ting, men det er litt genialt fordi jeg bare sitter der, og små penger blir overført til meg. Jeg har blitt veldig flink til å redigere garderoben min nå, noe jeg aldri har gjort før.
Jeg er nesten lykkeligere ved å dele med noe enn å beholde det. Jeg må passe på at jeg ikke blir kvitt alt. Jeg føler at siden jeg kjøper ting der og selger ting, er det et fint lite fellesskap. Det er nesten som alle andre deler. Jeg føler endelig at jeg er på et bedre sted i garderoben min. Jeg kan se ting, jeg føler meg ikke overveldet lenger.
Jeg har egentlig ikke en bestemt stil - jeg er egentlig ikke noen som bruker jeans hver dag - men jeg vet ganske godt hva slags form og ting som fungerer for kroppen min og hva jeg føler meg komfortabel i. Jeg har alltid på meg et langt skjørt over kneet, som har en mindre midje. Det er mine jeans. Jeg kan se smart ut og jeg kan være komfortabel.
Jeg pleide å ha på meg et par skinnbukser nesten hver dag. Jeg kan ikke engang tenke meg å ha den på nå. Jeg føler meg så mye mer komfortabel i dette. Jeg kjøper alltid trykte, vakre skjørt. En av de faktiske butikkene jeg går inn på er Marni. Det er riktig lengde, det har interessante variasjoner på det overdimensjonerte relativt lange skjørtet. Og nå holder jeg normalt toppen ganske enkel-enten en fin svart og hvit topp eller en pent laget t-skjorte og alltid øredobber. Jeg er avhengig av kule kunstlærerøreringer. De er ganske interessante, funky, kreative - som en Marni -ørering. Ikke super tradisjonell, men stor og funky. Det er noe jeg definitivt kjøper hele tiden. Egentlig har jeg en veldig flott en fra Tory Burch fra vår/sommerkolleksjonen i fjor.
Jeg tror at med tilbehør har jeg mye mer moro. Jeg har det gøy med det hele, men jeg bruker nok mer penger på tilbehør, morsomme vesker i interessante og vakre farger. Mark Cross vesker - Jeg har en rar ting. Det er den perfekte vesken for meg. Jeg elsker vesker som er i rike juveltoner med gullmaskinvare. Jeg ser bare på det og tenker: 'Jeg må ha den.' Så jeg har tonnevis av dem og deretter sko også. Jeg er gal på Prada sko, Miu Miu sko, mange sko. Jeg kjøper stadig Prada -sko dels fordi de er veldig behagelige og dels fordi de ser fantastiske ut.
Jeg pleide å være en hælperson, og jeg vet ikke om det er på grunn av livsstilen min nå som jeg er frilans, jeg løper mye mer rundt, så leiligheter er bare mer komfortable. Nå bruker jeg egentlig bare hæler om kvelden. Jeg skal ha på meg en brogue om dagen om vinteren, en Marni -brogue eller den store galne Stella McCartney blonder sko - jeg har to par av dem, du ser helt gal ut og folk gir deg veldig rar utseende. Men det er min slags dagklær, og så om sommeren skal jeg bare bruke sandaler, som Céline. Jeg kjøper fortsatt hæler som en galning. Jeg gikk gjennom et stadie med å ha på meg store, tykke Prada -kjoler som jeg føler at jeg kommer tilbake til nå.
Jeg våknet midt på natten i går kveld og tenkte på hvordan jeg kjøpte disse Céline -sandalene for et par uker siden, og de er litt galne og de har store gullspenner på seg. Jeg har brukt dem de fleste dagene, men jeg tenkte på det i går kveld, og jeg var som om jeg ikke synes de ser veldig bra ut hyggelig på meg, og de er ikke veldig flatterende, og det begrenser virkelig hva jeg kan ha dem med og det var de dyrt. Jeg tenkte, hvorfor i all verden kjøpte jeg det? Jeg tror jeg lette etter en sandal som var litt smartere, og ja, jeg ble gal. Mote tok overhånd og overskyet synet mitt. De dukker kanskje opp i Vestiaire snart.
Jeg tror jeg er veldig heldig fordi jeg ofte får låne ting fra designere, ofte for en større anledning som et stort motearrangement eller noe. Jeg får bære noe super spesielt for natten og deretter sende det tilbake. Bryllup jeg aldri har klart å finne ut. Jeg har mitt eget bryllup neste år, og jeg aner ikke hva jeg skal ha for det.
Jeg føler at jeg er så trygg - jeg kan tenke meg et antrekk for det meste, jeg kan sette det sammen i hodet mitt med tilbehør og alt slikt. Men av en eller annen grunn, bare fordi jeg aldri har vært en av de jentene som har drømt om bryllupet hennes hele livet, har jeg bare ingenting. Hodet mitt er tomt og det er litt skummelt. Jeg føler egentlig ikke at jeg vil bruke noe tradisjonelt. Jeg tror jeg sannsynligvis vil få det laget av Suno, det er fornuftig.
Andre ting som moteuke er en stor utfordring, for umiddelbart etter New York flyr jeg til London og så er jeg i Europa for resten av tiden, så det er veldig vanskelig. Jeg låner ting, og det redder meg definitivt. Jeg kommer ikke til å prøve antrekk før jeg går. Jeg bare ving det. Jeg ser andre mennesker som er så organiserte og må ha funnet ut av det før og lagt det ut og prøvd det. Jeg kan bare ikke fysisk. Hvordan vet du hva du kommer til å føle det i dag? Hvordan jeg kler meg hver dag er en følelsesmessig ting. "
Dette intervjuet er redigert og kondensert.