Hvordan kostymene blir laget på New York City Ballet

instagram viewer

På New York City Ballets vårgalla i går kveld (les om mine uhell her), fremførte det anerkjente selskapet to verdenspremierer-en koreografert av selskapets direktør Peter Martins og en koreografert av tidligere hoveddanser med selskapet Benjamin Millepied, som du kjenner bedre som Natalie Portmansin baby pappa/forlovede-samt Balanchine-klassikeren Symphony in C, som selskapet sist danset i 2008. Natten handlet om vakker ballett, kjendiser og sosialister som samlet seg for å samle inn mye penger til selskapet (som de gjorde-2 millioner dollar verdt), men det ble også lagt spesiell vekt på moten. Natten ble sponset av Dior og Swarovski. Natalie Portman hadde på seg Dior til gallaen mens vennene hennes Kate og Laura Mulleavy fra Rodarte designet kostymene til hennes forlovede ballett. Gilles Mendel designet de vakkert draperte kostymene til Martins "Mes Oiseaux", men kveldens showstoppere var utvilsomt den glitrende Swarovski-ladede tutusen for Symphony in C. Publikum la ut et hørbart gisp da gardinet steg for Symphony in C da de tok inn danserne i sin glitrende hvite tutus.

Visst var det over 105 000 Swarovski-krystaller som ble brukt til kostymene-men det som virkelig gjorde dem spesielle er at de var helt nye sjeldenheter for New York City Ballett som pleier å holde seg til de originale draktene Karinska designet for Balanchine -ballettene, og gjør justeringer her og der for å passe til dansere. "Dette er svært sjelden at butikken bygger en ballett av denne størrelsen," sa kostymedirektør Marc Happel. "Vanligvis vil vi bytte ut en tutu eller gjøre seks eller syv, men å gjøre over 40 er litt uhørt. Vi har jobbet med dem i over et år. "

Hvorfor kostyme ansiktsløftning? "Peter [Martins] følte at det var på tide å se på Symphony in C på nytt og at balletten kanskje trengte et friskere nytt utseende," sa Happel. Med Swarovskis hjelp og et blikk som han beskrev som "geometrisk" med "flere vinkler" moderniserte (og blinged) Happel balletten.

Ta en titt på hvordan det hele ble sammen.

Bilder: Hilsen Paul Kolnik