Foto: Ferda Demir/Getty Images for IHKIB
Den Jan. 1 i år trådte 2018 Humane Cosmetics Act of California i kraft og forbød salg av kosmetikk som er testet på dyr. Både Illinois og Nevada signerte tilsvarende regninger, med lovgivning på føderalt nivå som muligens skal følges i en ikke altfor fjern fremtid. Selv om dette representerer en utrolig milepæl for dyrevelferdssamfunnet, slik USA tar et stort skritt mot å bli med i det globale samfunnet av grusomhetsfrie nasjoner, er betydningen også stort sett symbolsk.
"Det er verdt å merke seg at testing av kosmetikk på dyr er ekstremt sjelden, ettersom industrien gikk bort fra denne umenneskelige praksisen for snart et tiår siden," påpeker Mia Davis, Credodirektør for miljø og sosialt ansvar. Noen unntak vil lovlig forbli - som i tilfelle av legemidler som solkrem, ingredienser som var bestefar fra tidligere testing eller bransjer, samt ingredienser med spesielle sikkerhetshensyn - men innsatsen initiert av California, Illinois og Nevada bør sikre at alle kosmetiske produkter som selges vil være grusomhetsfrie som av Jan. 1. "Merker kommer ikke til å lage en grusomhetsfri versjon for California og en annen for resten av landet, selvfølgelig," begrunner Davis.
HCAs passasje antyder også fremskritt mot skjønnhetsreform, spesielt når det gjelder regulering av etiketter. Skjønnhetsetikettpolitikken - angående dyremishandling, men også forbrukernes helse - er opphetet. Smutthull i retningslinjene kan resultere i betydelig feilkommunikasjon mellom skjønnhetsmerker og deres kunder. For eksempel tillot mangel på enhetlighet mellom utpekende organisasjoner såkalte grusomhetsfrie merker (noen som offentlig fordømte kosmetiske dyreforsøk, som Caudalie og Urban Decay) å lovlig selge til Kinas fastlandsmarked, hvor dette før i januar resulterte i obligatorisk kosmetisk dyreforsøk i utlandet.
Skulle det passere, vil HCA på føderalt nivå løse denne typen uoverensstemmelser. Victoria Katrinak, Manager for Animal Research & Testing i The Humane Society of the United States, deler: "Det nye HCA -språket... ville forby et selskap å sette en grusomhetsfri etikett på produktet sitt hvis det ble testet... for å tilfredsstille utenlandske testkrav. "Hun legger til at selv om det er statlig nivå lovgivning omhandler ikke merking direkte, kan selskaper ikke lenger bruke "outsourcede" data fra dyreforsøk i utlandet for å underbygge sikkerheten til sine ingredienser.
relaterte artikler
California forbyr totalt salg av produkter som er testet på dyr
Nars tar til Instagram for å løse problemet med dyreforsøk i Kina
Skjønnhetsselskaper mister sin "grusomhetsfrie" betegnelse for å selge produkter til Kina
Hvorfor betyr dette noe? Fordi tidligere erfaring beviser at åpenhet mangler sterkt når bransjen får lov til å selvregulere. Villedende markedsføring overfor tvetydige eller unøyaktige etiketter er fortsatt et voldsomt problem, og setter spørsmålstegn ved regjeringens hands-off, pro-business tilnærming. Likevel presser en økende mengde bevis og forbrukernes etterspørsel bransjen i retning av strengere forskrifter om den etiske grunnlinjen for skjønnhet.
Flere etiske dilemmaer stammer for tiden fra mangel på etikettovervåking. Blant merkevarer for neglelakk er klager på "grønnvask" rettet mot de merkene som påstår å utelukke de "dårlige kjemikaliene", noe som indikerer disse utelatelsene med "n-frie" etiketter. Men uten noen juridisk definisjon som spesifiserer hvilke ingredienser som er giftige, tar noen merker seg frihet i hvordan de merker formlene sine. En sju-fri polering kan effektivt være "renere" enn den 10-frie, eller til og med 16-frie, motparten på grunn av disse inkonsekvenser i neglelakketiketter som lar forbrukerne på egen hånd utføre omfattende merke- og ingrediensforskning.
Den ferske dokumentaren Giftig skjønnhet skildrer en annen politisk kamp om skjønnhetsetiketter; nemlig Johnson & Johnsons tiår lange motstand mot å skrive ut advarselsetiketter på produkter som inneholder talkum. Til tross for bevis som kobler talkens forurensning av kreftfremkallende asbest til tilfeller av eggstokkreft i livslange kunder, står selskapet stivt bak sponsede studier for å forsvare sikkerheten til sine Produkter. "I sannhet må man få et produkt testet i et objektivt laboratorium og kjenne formuleringen og kombinasjoner av kjemikalier som interagerer med hverandre for å virkelig vite hva som er i [skjønnhets] produktet ditt, ifølge de fleste av ekspertene i filmen vår, sier Phyllis Ellis, regissør av Giftig skjønnhet.
Et annet ofte nevnt regulatorisk smutthull tillater at skjulte ftalater (som har vist seg å være potensielle hormonforstyrrende stoffer) ikke kan avsløres i produkter som viser syntetisk duft som ingrediens. Forbrukervaktgrupper har oppstått for å gjøre opp for mangelen på statlig tilsyn, med organisasjoner som Safe Cosmetics og Miljøarbeidsgruppe øke bevisstheten og gå inn for endring. Uten privat innsats fra disse forbrukergruppene ville vi stå igjen i en bransje som er fullpakket med ikke avslørte og skjulte kreftfremkallende stoffer, hormonforstyrrende stoffer og giftstoffer som finnes i vår skjønnhet og personlig pleie Produkter.
"'Tryggeste' [betyr sannsynligvis] ikke bruk noe med ordet 'duft' eller 'parfyme' på etiketten fordi disse ordene alene kan indikere hundrevis av kjemikalier, [hvorav noen er skadelige]," sier Ellis. "Talkum, asbest, kvikksølv, bly... Hvorfor er noen av disse i produkter vi legger på huden, håret, leppene våre?" Og hvorfor, med tanke på den skadelige virkningen dette har på folkehelsen, er ansvarlige forhandlere, merker, eksperter og advokatgrupper igjen for å kjempe kampen om velvære i skjønnhet alene?
I følge Jessica DeFino, en skjønnhetsjournalist som dekker kosmetisk regulering, "De fleste etiketter i skjønnhetsindustrien er ikke annet enn overdrevne markedsføringsbetingelser; svært få er regulert. "[Redaktørens merknad: DeFino er også en hyppig Fashionista bidragsyter.] Hun forklarer hvordan disse etiske problemene oppstår når merker bruker ord med vage definisjoner for å gi en falsk følelse av forbrukersikkerhet. DeFino påpeker at ord og etiketter med konkrete definisjoner (dvs. "vegan", "oljefri") hever færre røde flagg. Etiketter med tvetydige definisjoner som "ren", "grønn", "giftfri", "organisk" og "naturlig"-ingen av dem er lovlig definert-la merkevarer dra fordel av helseinnstilte forbrukere som føler seg falskt trygge på produktets sikkerhet. I virkeligheten gjør mangelen på regulatorisk tilsyn disse omgangsbetingelsene meningsløse. (Det er en lovforslag som juridisk ønsker å definere begrepet 'naturlig' nettopp av denne grunnen.)
Farene ved merking stopper ikke der, men saken er kompleks. På den ene siden påpeker DeFino at en følelse av sikkerhet i stor grad er subjektiv, og at regjeringen kanskje ikke er den riktige enheten for å gjøre slike avgjørelser. "Bør regjeringen få bestemme hva de betyr?" hun spør, "Sannsynligvis ikke... Og selv om de gjorde det, ville merker finne en måte å komme rundt det på og finne på ny uregulerte etiketter for å slå på en flaske. "
Eksperter har en tendens til å være enige om at regjeringens rolle via lovgivning som HCA er å etablere et etisk grunnlag for industrien, og er også enige om at reformer er presserende. "Loven som styrer skjønnhetsindustrien på rundt 90 milliarder dollar er fra 1938 og er bare halvannen side lang," understreker Davis og legger til at "den tillater kreftfremkallende stoffer i babysjampo."
Behovet for forbedret skjønnhetsetikk har endret gründerlandskapet, med innsats fra enkelte forhandlere, merker og grupper for å utdanne publikum. I et slikt konkurransedyktig marked krever det mot å ta et offentlig standpunkt for å formulere og selge bare de produktene som forskningen anser som giftfri. Dette er grunnen til at rene skjønnhetsforkjempere fremhever åpenhet som et grunnleggende prinsipp i bevegelsen.
Ettersom næringen tar en langvarig holdning på vegne av dyrevelferd, vil kanskje det neste tiåret også bli gjort lignende fremskritt i navnet på menneskelig velferd. "Vi snakker om sikkerhet og helse for millioner av amerikanere som bruker disse produktene," skriver Rep. Sean Patrick Maloney (NY-18) i den nevnte naturkosmetikkloven. "Min regning vil sette standarden for" naturlige "produkter for personlig pleie og gjøre det rette av amerikanske forbrukere ved å sette åpenhet først. "Så langt er det to etiketter som er adressert-'grusomhetsfri' og 'naturlig'-hvor mange flere må vi gå?
Gå aldri glipp av de siste motebransjens nyheter. Registrer deg for Fashionista daglige nyhetsbrev.