Under noen togspor i en utvendig smug i Chelsea, Sharon Wauchob debuterte sin første samling for Edun. Edun er selvfølgelig miljømerket grunnlagt av Ali Hewson og hennes kjente ektemann. Du vet hvem det er. Han synger i et band. Han var ikke der. (Gavin Rossdale var imidlertid.)
Edun har vært plaget av noen inkonsekvensproblemer siden oppstarten i 2005. Etter en stor velkomst fra forhandlere i begynnelsen, ble Wall Street Journal rapporterte nylig at Edun ble transportert i bare 67 butikker over hele verden, ned fra hundrevis i storhetstiden i 2006. Selskapet flommet ytterligere etter at kreativ leder Rogan Gregory forlot i 2007 og bransjen som helhet ble rammet av lavkonjunkturen.
Skriv inn LVMH, som kjøpte 49% av selskapet i 2009. Sharon Wauchob ble ansatt som kreativ direktør, og det meste av selskapets produksjon ble flyttet til Kina etter at forhandlere klaget på kvaliteten på plaggene som kom fra afrikanske fasiliteter. Ali fortalte WSJ, "Det er et moteselskap. Det må først og fremst være. ” Noen t-skjorter, denim og smykker vil fremdeles bli produsert i Afrika, og selskapet håper å øke afrikansk produksjon i fremtiden.
Min erfaring med Edun er begrenset til en ratty (min feil, ikke etikettens), men veldig myke, grafiske t-skjorte som jeg sannsynligvis har hatt siden 2006. Jeg gikk inn med store forhåpninger for denne samlingen. Etter å ha valgt meg over den støvete grusbanen, så jeg med kryssede fingre på hvordan den nydelige Jac åpnet showet.
Løse hvite bomullsskjorter og skjortekjoler ble prydet med korte frynser. Mange løst skreddersydde nøytrale lag og en avslappet kamelgrøftfrakk lagt til den enkle stemningen. De luftige silkekjolene, de desidert beste brikkene i samlingen, kom i lengder fra mini til maxi. De intrikate svart -hvite utskrifter imponerte meg; de var subtilt stammende og fryktelig nydelige. De tykke plattformskoene med mykt avrundede såler var fantastiske og virket bærbare, selv om minst tre modeller snublet mens de tok svingen på toppen av rullebanen. Heldigvis kom jentene seg igjen med standpunktet og verdigheten i behold. Jeg klandrer grusen.
Herrestykkene var like myke og grenset til å se stammende ut, med mye oliven og noen overraskende makramedetaljer. De flettede og perlete skinnhalsstykkene var unike og bidro til ektheten av samlingen.
Det estetiske var klart, samlingen var sammenhengende, og Edun kan endelig være på terra firma.