Motedesignsteknologi og bærekraftige tekstiler

"Teknologi er virkelig sexy! For meg er det bedre enn en lårhøy splitt i et skjørt. "

Stella McCartney kan ha levert replikken med en latter mens du var på scenen kl Vogue's Forces of Fashion konferansen tidligere denne måneden, men en fikk følelsen av at hun var dødsseriøs. Den britiske designeren var på scenen og snakket om etisk og bærekraftig mote, og hun trakk raskt en forbindelse mellom å behandle planeten godt og oppdatere bransjens gammeldags-og utrolig sløsing, gift og forurensende-produksjonsmetoder. For henne, inkorporerer nytt teknologi inn i den ligningen er et åpenbart valg.

"De yngre generasjonene, dette er som en no-brainer for dem," sa hun. "Hvis du er heldig nok til å ha en bedrift, tror jeg at du må nærme deg det på denne måten."

McCartney er ikke den eneste som ser til Silicon Valley etter ideer som kan hjelpe katapulten til selskapet i forkant av både design og miljøvern. Fra oppstart som bruker bakterier til naturlig fargestoff til etablerte bransjeaktører som bruker kjemi for å lukke resirkuleringssløyfen, dukker det opp en rekke nye funn. Les videre for å lære om noen av de mest spennende utviklingene som har potensial til å endre motens fremtid.

Bakterieproduserte fargestoffer

For å se de negative virkningene stoffstoff kan ha på planeten, trenger man bare se på elvene i Kina og Bangladesh som bærer fargen på neste sesongs klær på grunn av feilaktig fargestoff. Mengden vannavfall som er involvert i farging er også problematisk.

"En bomullst-skjorte krever omtrent 700 liter vann for å vokse, produsere og transportere, med 20 prosent eller mer av det vannet som brukes i fargeprosessen alene," forklarer Natsai Chieza via e -post.

Chieza er biodesigneren bak Faber Futures og en designer-in-residence på Ginkgo Bioworks, hvor hun jobber med en metode som bruker bakteriesekresjonerte pigmenter for å farge stoff. Teknikken reduserer vannforbruket dramatisk, og krever mindre enn sju gram vann for å farge a et kilo silkebit, og selve pigmentet er naturlig og giftfritt skapt av bakterie. Selv om det fortsatt er hindringer å overvinne før resultatene Chieza kan oppnå i en petriskål, vil det kunne replikeres på en større skala, er den bærekraftige motemuligheten så stor at hun er sikker på at det vil være bakteriefarget klær på markedet før lang.

"Intervensjoner som takler både vannbruk og kjemisk bruk i tekstilindustrien er utrolig sjeldne, så dette er et utviklingsområde mange ser veldig nøye på," bemerker hun.

Lab-vokst skinn

Lær kan være slitesterkt og derfor ikke like engang som mange av moteens favorittmaterialer, men det er stort utslippsavtrykk og de giftige kjemikaliene som er involvert i soling gjør det langt fra et klart valg for bærekraft talsmenn. Og mens mange hevder at som et biprodukt fra kjøttindustrien reduserer lærindustrien iboende avfall, men den logikken holder ikke for mange andre (spesielt dyrerettsaktivister).

Dette er hvor Moderne eng, kommer et selskap som "dyrker" skinn i et laboratorium som bruker gjærgjæring for å produsere kollagen.

"Selskapet ble stiftet fordi vår administrerende direktør og medstifter var opptatt av miljøpåvirkningen av alt husdyr som vi reiste på planeten, "sier kommunikasjonssjef i Modern Meadow Natalia Krasnodebska til Fashionista over telefon. "Bare sett på tallene, vår befolkningsvekst kan ikke støtte besetningene som vi trenger for å matche våre nåværende forbruk av kjøtt og skinn."

Å lage skinn på Modern Meadow -måten eliminerer behovet for å oppdra (og drepe) dyr, redusere avfall ved å lage "huder" blottet for ufullkommenheter eller ujevne kanter som må kastes, og reduserer den negative virkningen av soling ved å redusere kjemikaliene involvert. Bærekraften velsigner - så vel som designmulighetene i et materiale som er slik tilpassbar og ny - har så langt resultert i at over 130 selskaper har kontaktet Modern Meadow for samarbeid. De første produktene med Modern Meadow -skinn lanseres med merkevarepartnere i luksus- og aktivitetsrommet neste år.

Kelp-baserte tekstiler

Tare vokser raskere enn nesten alle organismer på jorden, inkludert bambus. Så hvorfor høster vi ikke det i stedet for vanskeligere å erstatte ressurser som trær, som blir hugget ned masse for å lage stoffer som rayon og viskose? Hvis AlgiKnit har sin måte, kan vi snart bytte.

Den NYC-baserte forskningsgruppen for biomaterialer, som består av tidligere PASSE og Pratt studenter som kom sammen for å konkurrere om og vinne den første BioDesign Challenge pris i 2016, har utviklet et garn laget av biopolymerer hentet fra tang. I likhet med ull eller bomull, er materialet holdbart nok til langvarig slitasje, men fortsatt til slutt biologisk nedbrytbart. Teamet håper at deres tarebaserte garn kanskje kan ta plassen for petroleumsbaserte syntetiske stoffer en dag.

"Mitt håp for forbrukerne er at de kan være litt mer åpne for materialer som finnes der ute," sier AlgiKnit-teammedlem Aleksandra Goseiwski over telefon.

AlgiKnit har produsert ett slitesterkt plagg, håndstrikket av Gosiewski selv, men teamet antar at det fortsatt er omtrent et år unna å lage et produkt som kan være kommersielt levedyktig. Likevel er de håpefulle om miljøpåvirkningen tare-baserte stoffer kan ha på sikt.

"På global skala håper vi at dette er noe som potensielt kan redusere tekstil- og vannavfall og eliminere klimagasser," sier Goseiwski.

Syntetisk edderkoppsilke

Edderkoppsilke er en utrolig holdbar og elastisk silke som er sterkere enn stål, og er iboende miljøvennlig. Men det faktum at edderkopper vil bokstavelig talt spise hverandre Hvis de holdes på nært hold har det betydd at de ikke kan dyrkes som sin mildere silkespinnende fetter silkeormen. Som et resultat har edderkoppsilketekstiler vært usedvanlig sjeldne gjennom historien, med den mest betydningsfulle outlieren et stykke tøy som tok 70 mennesker fire år å lage.

Noen få oppstart har prøvd å komme seg rundt problemet ved å lage syntetisk edderkoppsilke, med USA-baserte Bolttråderslipper det første kommersielt tilgjengelige edderkoppsilkeproduktet i verden i mars. I høst samarbeidet oppstarten med Stella McCartney for å lage noen få syntetiske edderkoppsidestykker, hvorav den ene ble vist frem i MoMas "Er mote moderne?" utstilling. Stoffets bærekraft og grusomhet er åpenbar, men det faktum at det holder fargestoff bedre enn tradisjonell silke, er også tiltalende fra et designperspektiv.

Det er bevis på at teknologi og bærekraft gir et naturlig ekteskap - og at begge deler bør være en del av den pågående samtalen for alle innen mote.

"Vi ser nå virkelig på teknologien som et selskap," sa McCartney på konferansen Forces of Fashion. "Vi er sannsynligvis mer på linje med det som skjer i San Francisco enn det som skjer i motebransjen."

Kjemidrevet gjenvinning

Jakten på et mote system med lukket sløyfe-der hver komponent i plagget kan brukes på nytt på slutten av livet-øker, med mange bærekraftsmerker som nå lar kundene ta inn gamle klær for resirkulering.

Men sannheten er at teknologien ennå ikke eksisterer for å gjenbruke gamle plagg i sin helhet, spesielt hvis stoffet er dårlig flekket eller revet. Det betyr at de mange tonnene med klær som samles inn av velmenende selskaper ikke nødvendigvis har noe sted å gå.

Et nylig gjennombrudd gjort av Hong Kong Research Institute of Textiles and Apparel (HKRITA) i samarbeid med H&M Foundation, en ideell organisasjon finansiert av den samme svenske familien som grunnla H&M, kan begynne å ta opp det. HKRITA kunngjort i september at den med hell hadde utviklet en metode for å skille ut bomull og polyester i poly-bomullsblandinger som gjør at begge materialene kan resirkuleres til nye garn. Prosessen bruker varme, minimale mengder vann og mindre enn 5 prosent biologisk nedbrytbart grønt kjemikalie for å skille fibrene. Spesielt polyester opplever ikke noe kvalitetstap som følge av prosessen.

"Vårt engasjement i moteindustrien er alltid med full bransjepåvirkning/åpen kildekode -perspektiv," H&M Foundation innovasjonsleder Erik Bang forteller Fashionista via e -post, og bemerker at teknologien ikke blir til for H&M utelukkende. "Hvis vi lykkes med å skalere opp og kommersialisere [teknologiene], vil vi i hovedsak gi dem bort for alle å bruke."

Vil du ha de siste motebransjens nyheter først? Registrer deg for vårt daglige nyhetsbrev.