Peter Philips Dior -intervju

instagram viewer

Peter Philips. Foto: Hilsen av Dior

Kreativ og bildedirektør for Dior -sminke Peter Philips er i hjertet en kunstner. Kjent for å skyve grenser og eksperimentere med lekne, uventede blikk - i tillegg til sin mesterlige teknikk for å lage kvinner ser naturlig strålende ut - han har vært en sentral del av å dyrke den moderne Dior -estetikken siden han meldte seg på med selskapet i 2014. Et av hans siste prosjekter (ut i høst) er Dior, The Art of Color, en fantastisk visuell feiring av det franske husets bruk av farger og sminke gjennom historien.

Boken er delt inn i 12 kapitler, hver sentrert rundt en annen nyanse: Hvit, sølv, naken, rosa, rød, lilla, blå, grønn, gul, gull, grå og svart. Philips arbeid - inkludert en ny portefølje på 12 bilder som er tatt av Richard Burbridge - vises sammen med arbeider fra de to tidligere kreative regissørene for Dior Makeup, Serge Lutens og Tyen. Mens han var i New York for å feire bokens utgivelse, satte Philips seg ned med Fashionista for å diskutere hva han håper folk vil få ut av det, hvordan det er ser arbeidet hans foreviget ved siden av kreative regissører tidligere, den moderne utviklingen av Dior -kvinnen og de (overraskende) Instagram -kontoene han anser må følge.

Dior, The Art of Color. (Serge Lutens, Catherine Aubert, 1968) Foto: Serge Lutens/ Courtesy of Dior

Hvordan kom ideen til denne boken til?
Jeg har vært på Dior i to og et halvt år. Administrerende direktør i Dior Parfums, Claude Martinez, er en ekte fanatiker om sminke og skjønnhet. Jeg tror han ønsket å hylle denne arven vi har: Siden 67 var det kreative regissører for sminke, som startet med Serge Lutens, som tjente til 80 -tallet, og deretter Tyen, og nå meg. Jeg tror han virkelig ønsket å hylle denne arven og, samtidig, også dette ønsket om å kreve farge. Denne boken viser at Dior alltid har vært et hus med en visjon som tør. Det er veldig ukonvensjonelt, og veldig ukonvensjonelle skjønnhetsbilder har pågått siden dag én. Slagordet fra Christian Dior selv, da han lanserte mini skjønnhetskolleksjoner på 40- og 50 -tallet med sine couturesamlinger, var "Dare We Dior?" Vi må minne oss selv på det - selv i denne dagen når ting handler om næringslivet og industrien - at det er et sted å tørre og leke og være kreativ. Derfor ble denne boken født for å hylle dette fantastiske arbeidet som er utført av Tyen og Serge Lutens.

Serge Lutens, Makeup Art, 1972. Foto: Serge Lutens/Courtesy of Dior

Hvilken historie tror du boken forteller?
Det er 12 kapitler, og hvert kapittel snakker visuelt om en farge. Det er intervjuer med Serge Lutens, med Tyen og deretter intervjuet mitt. Og de gjenspeiler hvordan sminke utviklet seg fra '67 til 1980 -tallet; på 80 -tallet var skjønnhetsindustrien ikke skjønnhetsindustrien [slik den er i dag]. Da Tyen var ved roret fra 80 -tallet til for noen år siden, var det en annen epoke. Så det er også en påminnelse om hvordan skjønnhet vokste inn i virksomheten slik den er nå, og boken illustrerer det virkelig på en veldig vakker måte, synes jeg.

Hva betyr det for deg å se arbeidet ditt foreviget sammen med sitt?
Det er litt av et stort press, for jeg er [holdt] i 13 år med Serge Lutens og 25 år med Tyen, og så sier jeg: 'Hei, jeg har vært her to og et halvt år.' Og også, saken er at jeg ikke er fotograf. Serge og Tyen skjøt sine egne kampanjer. De pleide å gjøre et skjønnhetsopptak, og for ett bilde kunne de ta to dager. Nå må vi skyte seks skjønnhetsbilder på en dag. Jeg overlot den til Marc [Ascoli, som redigerte boken], vet du, hvordan passer jeg inn? Derfor bestemte vi oss for å lage en portefølje. Så på tre dager tok vi de 12 bildene.
Hvordan var det å jobbe med Marco?
Marco er en fantastisk art director; han har eksistert siden slutten av 80- og 90 -tallet, han gjorde alle de tidlige Jil Sander -kampanjene med Nick Knight. Når du snakker med ham, er han en drømmer. Han har denne enorme kulturelle bagasjen han har med seg.

I begynnelsen var jeg litt stresset fordi jeg er i denne mentaliteten nå [at] tid er penger, vi må produsere og skape; men når du er i møter med Marc virker det som om tiden stopper opp, og det er som for 25 år siden. Det er forfriskende å ta deg god tid igjen og jobbe med en bok som denne. Du ser at det ikke bare er en haug med bilder; det er en hel filosofi bak, en hel måte å tenke på, en hel kunnskap og kultur bak.

For eksempel bildet vi valgte som omslag; Jeg elsker denne. Dette er '68, skutt av Serge Lutens. Det er et av de første bildene han skjøt for Dior. Og for meg gjenspeiler dette totalt hva Dior står for. Det er et tidløst bilde, det var revolusjonerende i sin tid og fremdeles er nytt. Den kunne blitt skutt i går. Og jeg er sikker på at om 20 til 30 år vil det fortsatt være "nytt". Og det er for meg hva denne boken står for. Det er dristighet, det er innovasjon, det er visjon.

Så mange av bildene i boken er slik, de kan være fra når som helst, og de holder seg så godt. Hva tror du som sier om Dior og husets estetikk?
Jeg tror det er styrken i huset, ikke bare i sminke, men også i couture. En av styrkene til Dior er at fra den dagen huset startet, var Christian Dior selv en opprører. Det han gjorde i sin tid var veldig opprørsk. Jeg mener, i Paris, i Europa, da jeg kom ut av krigen, var det en veldig mørk periode, og han ønsket virkelig å gjenvinne farge, gjenvinne luksus, gjenvinne femininitet. Han sa: 'Vi trenger å drømme, og jeg er her for å hjelpe deg med å gjøre denne drømmen til virkelighet.' En av hans første samlinger ble gjennomgått med to stikkord, som Jeg tror virkelig representerer det Dior står for: "New Look". Det ble kalt "New Look", og hver designer som har sluttet seg til huset [siden], enten de designer couture eller sminke, fikk de denne plattformen for å lage sitt eget "New Look", og for å gjøre det med respekt for DNA -en til hus. Det er noe som vokser hver sesong, fordi hver samling som er laget legger til DNA.

Tyen, Rouge Dior annonse, 1990. Foto: Tyen/Hilsen av Dior

Hvem har du hentet mest inspirasjon fra da du først begynte på Dior, og nå som du har vært der en liten stund?
Jeg tror det er hele pakken med Dior, det er en konstant inspirasjon. Jeg er ikke noen som graver ned i arkiver eller dykker ned i referanser. Jeg får stadig impulser. For eksempel, da jeg jobbet med Raf [Simons], har jeg kjent Raf i over 20 år, så det hjalp meg på en måte å bli inspirert. Det hjalp meg også å finne den Dior -kvinnen han slokket. Og med Maria [Grazia Chiuri] er det det samme. Vi hadde mange samtaler. Jeg vet ikke hvor vi skal, men jeg kan føle hva vi skal gjøre.

En av tingene du nevner i boken er at det ofte er mer utfordrende å lage et naturlig makeup-utseende enn det er å lage en avantgarde. Hvorfor tror du det er det?
Hvis du vil se et naturlig utseende... et godt eksempel er [våren 2017] showet vi nettopp gjorde. Disse jentene har alle veldig sterke ansikter, veldig individuelle, og vi trengte alle å forbedre deres naturlige skjønnhet, som kanskje ikke var konvensjonell skjønnhet i alle tilfeller. Da blir det veldig teknisk, fordi du vil at de skal se vakre ut uten å måtte se sminket ut. Det må se ut som om de ikke bruker sminke, så da kommer ferdighetene dine inn. Du må virkelig analysere hudtonen - forbedrer vi den eller motvirker vi den? Hvis hun har mørke ringer under øynene eller hvis hun har kviser... trenger hun konturering uten å se at hun har blitt konturert? Så det er mye mer subtil, og mye mer om ferdigheten til en makeupartist enn bare å lage en skvett gullmaling på andres ansikt. Det er det bestandig kommer til å bli spektakulær.

Så det handler også mer om å bevare modellens individualitet litt mer?
Ja. For det siste showet, da vi gjorde hver jente, ville vi virkelig se på ansiktet og si 'OK, kanskje den jenta, litt mer på øyenbrynet, kanskje litt konturering, hun har det bra. En annen jente, bare litt grunnlag, og resten berører vi ikke. Så vi gjorde hver jente individuelt, med veldig subtile små endringer.

Sølv av Peter Philips, Portefølje, Julie Hoomans. Foto: Richard Burbridge/Hilsen av Dior

Mange show ser ut til å skreddersy individuelle utseende til forskjellige modeller. Ser du det som en trend og hvor bransjen er på vei akkurat nå?
Jeg tror det, og ikke bare for sminken, men også castingen. Det er mange ikke-modeller som går på show, og viser med modeller kombinert med mennesker og bloggere og kjendiser og semi-kjendiser, forskjellige aldre, forskjellige kjønn. Det gjenspeiler samfunnet, og det er det mote handler om, ikke sant?

Hvordan har det påvirket deg når du tenker på rullebanen eller når du lager produktene?
Jeg prøver alltid å ta hensyn til at en kvinne ønsker å finne hos Dior garantert skjønnhet. Ikke nødvendigvis trender, men skjønnhet. Ikke alle kvinner vil ha den siste heten. Men hver kvinne vil være vakker. Så når den basen er dekket, de produktene som garanterer skjønnhet, så kan jeg presse den og spille. Og det ene vil hjelpe det andre, for hvis jeg bare skulle gjøre gale eller trendy ting, så mister du liksom troverdigheten din. Ved å sørge for at min viktigste motivasjon er garantert skjønnhet - de flotte formlene, flotte nyanser slik at alle kan finne det de trenger - når det er etablert, er de neste tingene du kan gjøre de grønne leppestiftene eller gule leppestiftene eller morsomme teksturer eller sprø farger eller samme det. Det vil også se mer fornuftig og mer respektfull ut mot kvinner, fordi de vet at du ikke er der for å få dem til å se morsomme eller tvungne ut.

Hva med de faktiske produktene? Emballasjen er også alltid så vakker - hvorfor er det viktig for deg?
Jeg tror det gjør det verdifullt, og jeg vet at når en kvinne kjøper sminke, er det en veldig personlig og intim affære. Jeg tror det er dyrebar tid når en kvinne sminker seg. Det er tid som er en luksus, og du må gi deg selv den tiden; du er verdt det. Produktene vi lager bør også fremkalle og gjenspeile det, og få dem til å se dyrebare slags hjelp.

Det er denne følelsen av... du skjemmer deg bort. Det får deg til å føle deg bra om morgenen når du har den lille dyrebare flasken på badet og beholder esken. Jeg mener, å se bra ut har mye å gjøre med å føle seg bra, og jeg tror at hvis du vet at du kan skjemme deg bort og bruke litt litt mer penger på ting som får deg til å se bra ut, og du gir deg selv den tiden om morgenen, det vil hjelpe deg å føle deg god. Det handler om det.

I barndommen din ble du veldig inspirert av filmer. Er det noe du fortsatt trekker på i dag?
Mye, ja. Jeg elsker det. Jeg lærte mye av disse filmene, det er så visuelt. Selv på Instagram må folk tenke 'Å, de rare kontoene han følger,' men jeg følger Hollywood ikoner, som Marilyn Monroe eller Sophia Loren, fan -sider eller hva som helst, men fordi det er fantastisk bilder. Jeg følger Bette Davis og hver dag legger de ut et fragment av en film med Bette Davis, og det er bare genialt.

Det er den nye teknologien til Instagram som bringer inn de gamle, klassiske filmene - den gamle og den nye sammen?
Ja, og det er morsomt fordi disse kvinnene, på den tiden, var rollemodellene. De ble totalt formet og guidet av studioene, og det var ikke så mange av dem, det var kanskje 15 av dem? Men de satte reglene. Og de så alltid ulastelige ut, ble alltid skutt foran sterke lys. Perfekt utstyrt, perfekt preparert. Ikke alle var så vakre, vet du? Men de visste hvordan de skulle posere, de visste hvordan de skulle arbeide med håret og sminke og belysning, og det kan være veldig inspirerende. Det er bra på et veldig moderne medium som sosiale medier at det er kontoer som virkelig gir disse ikonene et nytt liv.

Gull av Peter Philips, Portefølje, Julie Hoomans. Foto: Richard Burbridge/Hilsen av Dior

Er det noe annet på sosiale medier du er glad i for øyeblikket?
En av de første av kontoene jeg noen gang fulgte var Black Jaguar White Tiger. Det er fantastisk, og det har vokst så mye. Det er denne fyren, og han har dette tigerreservatet. Men det vanvittige er... noen ganger tror du at han ikke kommer til å leve. Han er alltid sammen med disse dyrene. Og det er så mange av dem, det er store løver og katter, og jeg elsker det, det er bare fantastisk. Nå har den 5,8 millioner følgere. En annen jeg liker å følge er The Art of Shade. Det er morsomt. Det er bare folk som kaster skygge. Jeg følger blader. Jeg følger egentlig ikke mye skjønnhet eller mote; Jeg følger mine kolleger: Sam McKnight, Guido, Sharon Dowsett, Dick Page - han lager mye mat.

JegHvis det er noe du skulle håpe at noen ville ta bort når de ser gjennom boken, hva er det viktigste budskapet?
Nyt sminke, nyt farge, nyt moroa. Lek med den. Jeg leste ikke engang min egen artikkel fordi det alltid gjør meg ukomfortabel. Men det er en flott mulighet til å høre stemmer fra mennesker som Serge Lutens og Tyen, som virkelig bidro til å forme skjønnhetens verden. Det er en del av vår skjønnhetshistorie, og det hjalp med å bygge opp til der vi er nå, og hvis det ble gjort på 60 -tallet på en plattform skapt av Dior, sier det mye om huset hans.

Intervjuet ovenfor er redigert for klarhet.

Vær oppmerksom på: Noen ganger bruker vi tilknyttede lenker på nettstedet vårt. Dette påvirker på ingen måte vår redaksjonelle beslutningstaking.

Registrer deg for vårt daglige nyhetsbrev og få de siste bransjenyhetene i innboksen hver dag.