Jentekostymedesigner Jenn Rogien sesong 6 intervju

Enten du elsket det eller hat-så på det, trodde Lena Dunham var stemmen til hennes generasjon eller syntes hun var irriterende (eller begge), du kan ikke nekte for at HBOs "Girls" som et TV-program var innflytelsesrik, grensepressende og relatert til mange tusenårige. Og showets garderobe var en stor del av det.

Å ha intervjuet showets kostymedesigner Jenn Rogien mange ganger gjennom årene, tror jeg det er trygt å si at Dunham hadde en stor hånd i karakterens sartoriske retning, og at for Rogien var det å utføre visjonen hennes en unik seksårig utfordring. I motsetning til det meste folk var vant til å se på TV, var teamet bak "Girls" forpliktet til å få ting til å se ekte ut. Med forbehold om at showet kanskje ikke hadde representert de "virkelige" livene til alle grupper av mennesker, oppnådde det ofte det målet - selv om offentlig respons ikke alltid var positiv. Showets garderobe ble et så hyppig diskusjonstema som nakenhet og karakterers tvilsomme livsbeslutninger. "Jeg hadde absolutt ikke tenkt å bryte banen," forklarer Rogien i forkant av showets siste sesongpremiere. "Jeg svarte bare på notater fra Lena og Jenni [Konner] og Judd [Apatow] om at karakterene måtte se realistiske ut for å være troverdige."

Før sesong seks begynner på søndag, les videre for vårt siste "Jenter" -relaterte intervju med Rogien om hvor damene er på vei sartorielt denne sesongen, den største utfordringene hun møtte og leksjoner hun lærte gjennom alle seks og hvorfor det ikke var revolusjonerende å kle forskjellige kroppstyper på TV - men å kle dem på den måten Dunham ønsket henne til var.

Så la oss starte med alle tipsene du kan gi om hver karakters sartoriske retning som går inn i siste sesong. Hvordan utvikler Hannahs stil seg?
Hun reiser og bruker mye mer resortwear eller strandklær; det var morsomt å se henne i et helt annet sett. Hun er fortsatt Hannah, så utskriftene er der, fargene er der, det er ikke nødvendigvis de best passende tingene du har noensinne sett, men det har vært veldig morsomt å ta Hannah til bokstavelig talt et annet sted, og deretter se henne komme tilbake til livet sitt.

Marnie?
Vi ser henne virkelig i treningsmodus, så vi ønsket å flytte henne litt fremover. Det var å parere henne litt fra de litt over-the-top musikktingene vi har sett henne gjøre. Det er fremdeles Marnie, så vi ser fremdeles at hun overskrider. Kjernen i karakterene er fortsatt der, men utseendet deres tar bare et skritt fremover for å holde tritt med det de gjør i sine forskjellige historier. Jeg vet det er litt abstrakt, men jeg vil ikke gi for mye bort.

Shoshanna?
Shosh jobber, så vi ser litt mer av arbeidstøyet hennes enn vi har gjort tidligere sesonger.

Og Jessa?
Jeg tror Jessas utvikling sannsynligvis er den mest subtile for denne siste sesongen.

Hvem vil du si er minst subtil?
Det er faktisk sannsynligvis [Hannahs mor] Loreen; Vi fortsetter liksom det vi startet med henne i sesong fem når livet hennes ble litt opphisset og vi bare fortsatte med det denne sesongen. Jeg ville liksom opprettholde det og også presse det på samme tid, den slags rock-and-roll-mamma.

Hva stikker opp når du tenker tilbake på serien? Er du trist å se at det tar slutt?
Det som er fantastisk når jeg ser tilbake er at jeg ikke har en følelse av stor sorg. Jeg har faktisk en følelse av glede og varme på grunn av måten karakterene har vokst på og måten jeg har vokst som en kostymedesigner i forbindelse med showet, og bare ha slike positive og samarbeidende arbeidserfaringer med alle. Lena og Jenni og Matt Munn, vår produksjonsdesigner... Vi hadde et fantastisk samarbeidende team og team. 'Jenter' hadde bare en veldig spesiell kjemi.

Hva vil du si er det største du har lært av erfaringen du tar bort?
Det ene er å virkelig stole på skaperen av karakterene. I dette tilfellet opprettet Lena og Jenni disse karakterene og skapte disse historiene. Vi tok mange kostymevalg som ikke var konvensjonelle og ikke var det som ble ansett som normalt for fjernsyn, og det var fantastisk å kunne ta de valgene i det kreative rommet som 'Girls' hadde. En av tingene jeg lærte veldig mye av 'Girls' var å være tro mot karakteren. Det var så mye [ekstern] diskusjon av klærne og så mye diskusjon om hva hver karakter hadde på seg og hvor ille de så ut på sett mange ganger, hvor realistisk det var. Jeg leser det, men jeg måtte også lære å sette alt det til side og fokusere på karakterene når vi var i garderoben, for det var den eneste måten jentene ville bli på jentene.

Jeg leste dette New York Times artikkel om hvordan 'Girls' endret TV. En av de største tingene var, sa de, og gjorde om kvinnekroppen. Jeg er nysgjerrig på hvordan du ser på det fra et kostymeperspektiv.
Det er så interessant fordi jeg løp over et sitat fra Edith Head, en legendarisk kostymedesigner, en av de største. Hun ble sitert for å si: 'Det finnes ikke en filmstjerne i standardstørrelse eller kvinne for den saks skyld.' Det ringer like sant nå som da hun ble sitert for å si det på 50- eller 60 -tallet. Det falt meg aldri inn at det var nytt å kle en rekke størrelser. Gjennom hele karrieren, ja, jeg har jobbet med noen veldig slanke skuespillerinner. Jeg har jobbet med noen veldig slanke skuespillere.

På TV, spesielt i episodisk, ser du en rekke kroppstyper. Jeg tror det var størrelse i forbindelse med passform. Å bevisst gå imot at alle på showet så bra ut hele tiden, var i ettertid banebrytende. Jeg bestemte meg absolutt ikke for å bryte bakken, jeg reagerte bare på notater fra Lena og Jenni og Judd om karakterene som måtte se realistiske ut for å være troverdige. Jeg snakket om å ta hele Spanx og hælene og beltene ut av skapet til Hannah i sesong en, og det var en bevisst innsats for å støtte historien. Det er ikke uvanlig å ta for seg en rekke kroppsstørrelser og kroppstyper og høyder og karakterer som kostymedesigner. Derfor elsker jeg det, fordi det ikke er et rullebaneshow. Det er ikke alt i en størrelse, og det er det som hjelper til med å fortelle historien.

Kanskje er det at kostymedesignere vanligvis ikke kler mennesker av disse kroppstyper på den måten Hannah kledde.
Hannah var riktig villig til å bære de tingene hun elsket, som gjorde henne glad. Jeg måtte lære å gjøre det, for målet er vanligvis å få de ledende damene til å se flotte ut fra andre TV -programmer.

Målet med 'Girls' var å få de ledende damene til å se ekte ut, og det var så forfriskende, og det tok meg fire uker med forberedelser i den første episoden av serien for å lære et nytt perspektiv. Jeg er så takknemlig for det, i ettertid.

Hvis stil tror du har modnet eller forbedret seg mest fra helt i begynnelsen av showet til denne sesongen?
Karakterene som faktisk virket mest stabile var Adam og Ray. Jeg tror det er kanskje fordi de begynte med en sterk identitetsfølelse og perspektiv, så vi reflekterte det i klærne. Klærne ble litt mer avkledd. De var også to karakterer som ikke var veldig motebevisste, der jentene til en viss grad og Elijah var mer motebevisste som karakterer. Jeg tror de har utviklet seg mye.

Jeg tror den som sannsynligvis er den mest betydningsfulle, hvis du ser på et fotomateriale, er Jessa, fordi hun gikk fra så underlig til så avskåret.

Hva var den vanskeligste scenen for kostymedesign i hele serien?
Det er alltid noe tilfeldig. Det handler mer om logistikken enn om designet noen ganger. Jeg husker det tok meg lang tid å sette meg ned og tegne Marnies røde kjole [i sesong fem's 'The Panic in Central Park'], fordi det var så mange faktorer som spiller inn. Det var Bob Mackie -vitsene i manuset. Det var alle hendelsene som skjedde, enten det falt i et tjern eller gikk til pizza-hullet i veggen. Det var de logistiske faktorene: Vi skjøt [en scene som fant sted] etter at [hun falt i] dammen, det var før vi skjøt faktiske dam. Det endte med at vi måtte male en kjole for å se våt og gjørmete og skitten ut, slik at Allison ikke skulle ha på seg en faktisk våt kjole.

Det tok meg lang tid å få ut tegningsmateriellet og legge det på papir. Jeg gjorde mye forskning for det, og jeg klarte ikke helt å få hodet rundt det. Det ser ut til å være en veldig enkel design, men det var mange tanker som gikk inn på det.

Andre ting var som, Poler sovepose. Det var en fantastisk spøk i manuset om Hannah ser ut som en glødorm, og jeg trodde faktisk at det kom til å bli et mareritt å finne noe som spiller vitsen som støtter øyeblikket i historien. Egentlig begynte et av teammedlemmene mine på den tiden med en lett google, og opp kom [soveposejakken ovenfor] og det vi trodde skulle bli en utrolig vanskelig utfordring - vi gjorde oss klare til å lage en sovepose med hette på og alle disse andre tingene - og den eksisterte der ute verden.

Det er alle de små øyeblikkene som jeg får bære med meg, som gir meg en varm, uklar følelse av showet.

Du sa at du egentlig ikke tenker på showet når det gjelder ditt favoritt- eller minst favorittøyeblikk, men har du noen som er de mest minneverdige for deg?
Ja, fordi det er så mange og noen ganger skiller de seg ut av grunner som er helt vanvittige og ikke spennende for andre enn meg. Jeg tenker definitivt på vår siste kveld på settet. Det var ikke varmt, og i manuset har Hannah ingen bukser på, og vi ble våte den kvelden for å få gatene til å skinne. Jeg var der på settet fordi det var det siste showet. Jeg ønsket å være der for det. Vi løp rundt og prøvde å holde Lena varm, og vannbilen sto ved siden av og akkurat som vi ringte kuttet, ærlig talt gikk vannbilen forbi og sprayet meg og hele teamet mitt og alle klærne og all oppvarmingen utstyr. Vi tenkte alle, herregud, hva skal vi gjøre, vi har ikke tørre klær.

Det var bare ett av de øyeblikkene der det er som, selvfølgelig kommer det til å skje den siste skytingskvelden. Det glemmer jeg aldri.

Har du noen kostymestunder gjennom årene som du ser tilbake, og det får deg til å grine eller du ikke likte det av en eller annen grunn?
Det er absolutt et øyeblikk. Det er et øyeblikk i sesong en der Marnie tar på seg festkjolen for å hente Charlie tilbake. Vi hadde denne fantastiske hvite kjolen i form og klar til å gå, og jeg hadde en samtale med DP [direktør for fotografering]. Han kjente stedet, han kjente belysningen, og han var virkelig bekymret for at den hvite skulle sprette superhardt. Jeg var bekymret for at jeg ikke ville være i stand til å farge kjolen til en litt off-white farge og få kjolens integritet til å gå gjennom den prosessen.

Jeg endte med å gjøre en ny passform, og vi endte opp med å finne en annen kjole, og den dag i dag skulle jeg fortsatt ønske jeg hadde gått med den første. Jeg skulle fortsatt ønske jeg hadde funnet ut hvordan jeg skulle gjøre kjolen gråhvit, så vi kunne ha brukt den kjolen for det øyeblikket. Kjolen som jeg endte med å skyte var fin. Det fungerte helt, men kjolen vi begynte med var fantastisk.

Hva er det neste for deg? Hva jobber du med nå?
Jeg elsker å ha litt fri. Jeg var akkurat ferdig med å skyte 'Orange is the New Black' i begynnelsen av januar, så jeg har hatt omtrent tre uker fri. Jeg har reist litt, noe som har vært veldig deilig, og jeg skal begynne å jobbe med Lafayette 148 som merkeambassadør. Jeg jobber med dem i butikken, noe jeg er veldig spent på. Da intervjuer jeg. For første gang på seks år har jeg et hull i timeplanen min. Jeg er i ferd med å møte noen piloter og lete etter en ny jobb, så forhåpentligvis blir den neste like spennende og like intens som 'Girls' var.

Følg Jenn Rogien på Twitter og Instagram.

Dette intervjuet er redigert og kondensert.

Vil du ha de siste motebransjens nyheter først? Registrer deg for vårt daglige nyhetsbrev.

Hjemmeside bilde: Craig Blankenhorn/HBO