PARIS-Dager etter Brit expat Gareth Pughs Mercury og Ebony S/S 2011-kolleksjon ble presentert på en 8 x 15 meter Imax skjermen til et lager fullt av kjøpere og presse, sitter avantgarde-designeren for en uformell spørsmål og svar på Louvre's Apple Butikk. Avantgardisten snappet opp Frankrikes ANDAM prisen i 2008 og ryktes som den neste i køen hos McQueen og Dior Homme. Den siste i en serie presentert av Forvirret og forvirret kalt "Meet the Designer", bladets medstifter Jefferson Hack snakker med den unge designeren om den foreløpige fremtiden til catwalk-show, hans utsolgte butikk i Hong Kong og hvorfor Saint Martins ikke er en stjerne.
Jefferson Hack: Gareths første butikk åpnet i Hong Kong i juli. Den ble designet av Iwan fra Daytrip Studio som er super ung, som 25. Hvordan var det å jobbe med ham? Gareth Pugh: Jeg har kjent ham siden han var 18 år og vi er veldig gode venner, jeg tror det hjelper. Mine to bestemmelser var at jeg ville at den skulle se ut som en svart boks inni, og at den ene veggen kunne kontrollere video.
JH: Det er en videovegg som også stråler ut på gaten og en applikasjon der folk kan kjøpe fra den, som å bruke butikken hans som et kringkastingsmedium... som en TV -stasjon eller noe. GP: Butikken ligger mellom Comme Des Garcons og Gucci, så jeg ville at butikken skulle snakke for seg selv. Å skrike. JH: Beskriv åpningskveld. GP: Det var surrealistisk å snu hjørnet og se en butikk med navnet mitt på, det så ut som innsiden av hodet mitt.
JH: Er disse flisene [inne i butikken]? GP: Det er faktisk garderoben, de er fliser dekket med skinn. Det er som en polstret celle. Meldingen er IKKE at du må være sint for å kjøpe klærne mine.
JH: Jeg hørte at hele aksjen var utsolgt åpningskvelden, er det bare et rykte? Fastlege: Ja. Fabrikken leverte en del av aksjen.
JH: (etter å ha vist en teaser av SS11 -filmen regissert av Ruth Hogben) Du jobber med sterke kvinner som Raquel Zimmerman og Natasha Vodianova som beveger seg på en bestemt måte. Hva slags kvinne ser du etter? Fastlege: De må være i stand til å prestere, og de må få det riktig første gangen. Det egner seg for disse ekstravagante fristende kvinnene. For meg er det fantastisk å finne en kvinne som både har maskulinitet/femininitet. Og det er veldig viktig for klærne mine. Du trenger litt så kraftig for å bære dem bort.
JH: Det har vært en sterk reaksjon fra pressen og kritikerne på samlingen og filmen. Begynner folk å godta motefilm som et alternativ til catwalk -show? For ordens skyld, hva var motivasjonen din for å lage en film og ikke et tradisjonelt show? GP: Det handlet om å bringe det til et bredere publikum og om å ha full kontroll over hva jeg bringer til det publikummet. Så mange ting kan gå galt med et show, og så mange ting kan gå galt i en film, men folk ser ikke disse feilene. Det handlet om å ta tilbake kontrollen og vise dem hva jeg vil at de skal se.
JH: Stemte opplevelsen med motivasjonen/forventningen til hvordan du ønsket at den skulle bli mottatt? Og også følelsen av det, følelsen av publikum etterpå? GP: Tydeligvis når jeg gjør et show er det en stor utgivelse på slutten. Du føler en oppstemthet eller '' Å, det er ferdig vi kan bli fulle. 'Vi hadde det på en måte da vi var ferdig med å skyte. Så var det to uker med redigering. Så det var færre topper og trau i mitt humør. Som jeg synes var bra. Showet er en veldig liten del om hva jeg gjør som designer. Så snart showet er ferdig, går det rett i salg, og denne gangen klarte jeg å konsentrere meg om å få den siden av tingene til å passe. Det er ofte glemt, eller jeg glemmer ofte at showet er en del av det, men denne uken, fra og med i dag, er det der virksomheten skjer, og jeg kunne konsentrere meg om det mer.
JH: Det er like dyrt å lage en motefilm som å sette opp et show, er det ikke sant? Fastlege: Ja. Jeg tror mange ikke skjønner det. De anser muligheten for å gjøre en film som sekundær til å gjøre et show fordi det er en billig politimann. JH: Jeg tror du har bevist det helt motsatte. Utført på det nivået du gjør det på, er et veldig klart og levedyktig alternativ for deg og merkevaren din og visjonen din. GP: Jeg tror det handler om valgene du tar med hensyn til hvor mye penger du bruker på ting for å kommunisere merkevaren din. Å gjøre et show foran 300 mennesker gir kanskje ikke like mye mening for meg som å lage en film som vi kan presentere for potensielt millioner av mennesker rundt om i verden som kan se. Ideen blir ikke utvannet eller redigert på noen måte som den kan være når du ser bilder på nettsteder som style.com. Det er i utgangspunktet det jeg vil at folk skal se. Jeg tror investeringen... du kan høste fordelene. Det er verdt pengene.
JH: Til slutt Gareth, hvis du kunne hatt et budsjett for å arrangere et arrangement for å vise klærne dine, hva ville det være, en annen film? GP: Moteoppvisninger har utviklet seg de siste 20 årene til denne glatte presentasjonen. Jeg har sett videoer av forestillinger på 80-tallet, og det var som å trykke hele veien opp og ned-det var litt kaotisk, som et tyrefekt. Jeg prøver ikke å si at det er fremtiden. Det er en idé om å gjøre noe annerledes. Jeg sier ikke at jeg aldri kommer til å gjøre et rullebaneshow igjen. Det er veldig åpent.
(Publikum) Hvordan har Central Saint Martins påvirket deg? Det er et av de beryktede stedene så mange mennesker har kommet fra. Louise Wilson som lærer på MA, det er alltid vitser om at folk kommer inn for å studere ved St. Martins forventer å bli drysset med litt magisk støv og gjort til en stjernedesigner. Sånn er det egentlig ikke. Det er veldig lo-fi og trangt, og det er som en symaskin til hver tiende elev. Jeg hadde denne teorien da jeg var der om at alt du vil gjøre der blir gjort så mye vanskeligere. Til og med ned til det utrolig hjelpsomme bibliotekpersonalet til eller menneskene som jobber på motekontoret. Det lærer deg at hvis du vil gjøre noe, må du gjøre det selv. Du kan ikke stole på at andre mennesker gjør det for deg. Det er litt av min akilleshæl jeg antar fordi jo større ting får jo flere ting jeg må gjøre og overvåke og organisere. Men jeg ville ikke vært glad hvis jeg ikke var i stand til å ha slik kontroll over ting.